Besøk av videregående skole

Mandag og tirsdag 29 og 30 november besøkte jeg Eikeli skole. Der skulle jeg og mange andre elever prøve ut et utdaningsprogram. Eikieli skole ligger på Eikeli. Det tar ca. 20 min å gå fra Eiksmarka senter senter til Skolen. Jeg og vennene mine tok 732 bussen til skolen fra Fossum når vi skulle dit. Det tok ca. 15 min. Adressen til skolen er bispeveien 10.
Det utdanningsprogrammet jeg tok var studiespesialisering. Før besøket trodde jeg vi skulle ha faddere og ha noen morsomme aktviteter. Jeg og medelvene mine ble tatt imot av rådgiveren på skolen. Vi møtte opp i auditoriet på skolen. De ga oss informasjon om skolen og hvordan de to dagene vi skulle være der skulle bli. Da vi var ferdige i auditoriet ble vi delt inn i tre grupper. En gruppe med service og samferdsel, og to grupper med studiespesialiserende. Jeg var i en av gruppene i studiespesialisering. Den første dagen var min gruppe på en "samfunnsafagdag". Den dagen hadde vi fag som engelsk, bedriftsøkonomi og rettslære. Da vi hadde bedriftsøkonomi lagde vi plakater som skulle reklamere for et produkt. Da kom det noen elever som hadde det faget. Dagen etter hadde vi en "realfagsdag". Da hadde vi fag som biologi, samfunsøkonomi og kjemi.

På utdanningsprogrammet hadde vi vanlige timer. Det skuffet meg litt. Men det som var bra med at vi hadde vanlige timer var at vi fikk en smakebit av hva man lærer på Eikeli. Vi spise lunch på skolen. Men vi hadde også mulighet til å gå på butikken. Det var også kantine på skolen. Skolen var egentlig ganske slitt. Det eneste som var pusset opp i det siste var auditoriet og kantinen.

Læringsmålene som var satt før vi dro til skolen var at vi skulle få en smakebit av de fleste fag, og at vi skulle få vite hva man burde ta for å få det lettest mulig i videre i livet. Jeg vil si at vi fikk det meste av det.

Naturfagsrapport

Vi hadde et forsøk i naturfagen. Hensikten med dette forsøket var å finne ut om det ga noen forskjellige farger, og hvilke forskjellige farger som kjennetegner de forskjellige stoffene/saltene dersom vi putter stoffet inn i gassbrenneren. Min hypotese var at det kom til å bli forskjellige farger ettersom hvilket stoff vi holdt over gassbrenneren. Jeg trodde også at saltet kom til å smelte når vi holdt salt over ilden.

Det utstyret vi brukte for å utføre forsøket var: gassbrenner, metalklype, aliminiumsstang, en liten skål med vann, seks skåler med forskjellige stoffer, fyrstykker, vernebriller og frakk.

Det vi gjorde først var å ta aliminiumsstangen med en klype (så vi ikke skulle bli brent), denne stangen puttet vi i det første stoffet natriumklorid (NaCl). Dette stoffet holdt vi over flammen på gassbrenneren som vi hadde tent. Da vi holdt dette stoffet over flammen ble flammen gul. Vi tok aliminiumsstangen med stoffet på i vann sånn at stangen var ren til neste stoff. Dette gjorde vi også med de fem neste stoffene/saltene. NB! Vi hadde på vernebriller under hele forsøket.

Det vi så var at de forskjellige stoffene ga alle forskjellige farger. De forskjellige fargene var: Natriumklorid (NaCl) ga en svak gul farge, og saltet smeltet. Kaliumklorid (KCl) ga en lilla farge. Stroniumsitrat (SrNo3) ga en orange farge. Bariumklorid (BaCl2)  ga en gul-grønn farge. Magnesiumklorid (MgCl2) ga en blå-grønn farge. Kobberklorid (CuCl) ga en rød farge. Noen av stoffene ga sterkere farge enn andre. Og noen av fargene var større enn andre.

Så alle de forskjellige stoffene ga forskjellige farger, sterkhet. Det har sammenheng med at når elektronene i atomet får tilført nok energi hopper det over til et skall lenger ute, og hopper rett tilbake igjen. Det som skaper fargene er når elektronet hopper tilbake igjen. Dette skaper også de forskjellige fargene i fyrverkeri. Jo færre elektroner som er i det ytterste skallet jo enklere reagerer det med andre stoffer. Hypotesen min stemte ganske bra med det vi fant ut, men jeg skrev ikke noe om hvilke farger som kjennetegner de forskjellige stoffene, eller at det var forskjellige sterkheter ettersom hvilket stoff vi holdt over flammen.

Hvorfor ble det krig i 1914?

I 1914 var det en stor krig som vi nå kaller første verdenskrig. Denne krigen inblandet flere land i verden, men flest land fra Europa. Jeg skal nå fortelle dere hovedårsakene til at denne krigen brøt ut. I Europa på denne tiden var det på en måte et "kappløp" om å ha størst hær, mest våpen, mest makt over andre land og lignende blandt de største landene i Europa. Det førte til at landene fikk mye mer våpen og bedre hær. Dette førte igjen til at landene ble mer mistenksomme på hverandre og usikre. Kommer det lande til å angripe oss? Burde vi angripe dem? Når landene var så usikre og mistensomme på hverandre gikk de inn i avtaler med hverandre. Dette var avtaler om at de skulle forsvare hverandre hvis de ble angrepet.

Alle disse avtalene ble kalt alliansesystemet. Dette alliansesystemet, hvor mange av landene var i avtaler med hverandre, førte til at hvis det ble krig i to land, ble alle de andre landene innblandet. En dag i sarajevo (som ligger i Østrike-Ungarn) var det en mann fra Serbia som skjøt erkehertugen til Østrike-Ungarn. Det førte til at Østerike-Ungarn gikk til krig mot Serbia. Siden Serbia og Østrike-Ungarn hadde avtaler med andre land, ble mange land i Europa inblandet.

Smør

Smør er et produkt som er laget av fløte. Kommer som oftest fra kumelk hos oss og i de fleste andre land, men kan også bli laget av melken til geiter, bøffler, eller sauer. Smør blir ofte bruk til å steke, bake eller å ha på brødskiva. Smør har en gul-hvit farge. Det er noe man skal være forsiktig med å spise, for å ikke bli seende ut som en virkelig tjukk person.

Vaffler

Vaffler er en blanding som stekes. Denne blandingen består ofte av egg, melk, mel, smør evt. litt sukker, kanskje litt kardemomme og vaniljesukker. Alt etter smak og behag. De stekes i et jern som heter vaffeljern, som  enten er formet som en sirkel av små vaffelhjerter, eller en firkan av litt større vaffelhjerter.

Vaffler nytes ofte en fredagskveld eller lørdagskveld, kanskje mens man ser på TV, eller av og til som lunsj på skolen. Når man spiser de smaker de best når de er nystekte. Hvis de blir liggende for lenge blir de kalde og myke. Det er vanlig å ha på smør og sukker, eller syltetøy og rømme.

Helg

Helg består av to fridager i slutten av uken. Disse dagene blir kalt lørdag og søndag. Etter en lang uke med slit på jobben eller skolen har man virkelig behov for to fri dager. Helgene bruker man gjerne til å sove, trene, shoppe, handle, (vel egentlig bare på lørdagene fordi på søndagene er butikkene stengt) besøke besteforeldre, se på TV, være med venner, rett og slett bare Chille på sofaen eller noe helt annet. Hvis man skal arrangere at arrangement så kan det være lurt å ha det i helgene. Teaterforestillinger og lignende blir gjerne holdt på fredags eller lørdags kveld.

Det finnes noe som heter langhelg. Langhelger har ofte en dag lenger. Enten fredeg eller mandag fri. Og i de mere sjeldene tilfellene kan en langhelg ha to fri dager mer, altså fire dager fri. Da er helgen lengere enn ukedagene.

Oscarsborg

Oscarsborg er en borg soble bygget for lenge siden. Den ble bygget på en øy i oslofjorden. Det som var så genialt med å sette denne borgen her, var at denne øya lå på det tynneste pungtet i oslofjorden. Det vil si at det bare var 700-800 meter fra den ene siden til den andre. 11 april 1940 kom det et tysk krigsskip som hadde planer om å angripe norge, og ta over regjeringen, stortinget og kongen. Men dette skipet ble senket av to bomber som denne borgen sendte ut, eller rettere sagt en pensjonert mann.